Fra barnsben av ble jeg sett på som den “syngende babyen”. Men i en alder av 7 rådet legene min mor til å ta meg ut av sang- og gitartimer i frykt for å skade stemmebåndene mine. Budskapet var: “Du kan ikke og bør ikke synge”. Til tross for dette, i en alder av 11, ledet jeg ungdommene i å synge Sions sanger om bord på Dan-skipet mens jeg gjorde Aliyah til Israel. I en alder av 18 ble jeg valgt ut blant mange deltakere til å synge avgangssangen etter fullført grunnleggende opplæring i den israelske hæren. Stemmen min runget med følelser da jeg sang acapella foran hundrevis av mennesker “Eli Eli” (Min Gud, min Gud), sangen til Hannah Senesh, en berømt jødisk martyr under andre verdenskrig.

På grunn av at jeg ble født nesten død med navlestrengen rundt halsen, led jeg av pustevansker og motoriske koordinasjonsproblemer. Dette ble også et hinder for å synge. Likevel strømmet sanger ofte ut av meg, og sanger ble født uten anstrengelse. Jeg har sunget, akkompagnert av gitaren min, på mentalsykehus, i maximum-security fengsler, konferanser og menigheter i mange land.

Jeg mottar alle sangene mine som en nedlasting fra himmelen. Komponisten er Skaperen av universet: Jeg er bare mottakeren. Han er den som frelste meg, har hjulpet meg til å bryte ut av alle begrensninger og har gjort meg hel. Han har trøstet meg og omgjort min sorg til dans og min sorg til sang. Hans fødselsnavn er Yeshua, selv om mange har kalt ham Jesus; Han er og vil for alltid være en jøde. Min bønn er at disse sangene vil velsigne deg og trøste deg også. Dette er en hyllest til Ham. Jeg skylder Ham all min pust.